Styrker fra militærjuntaen, som kuppet makten i landet 1. februar, har fått skylda. Drapene fant sted julaften i delstaten Kayah øst i landet, der prodemokratiske opprørere har kjempet mot militæret.
I en uttalelse onsdag fra Sikkerhetsrådets medlemmer understrekes det at noen må holdes ansvarlig for drapene.
De ber også om at all voldsbruk umiddelbart opphører. Samtidig understrekes det hvor viktig det er å respektere menneskerettighetene og å sikre sivilbefolkningens sikkerhet.
35 drepte, fire var barn
Redd Barna har fått opplysninger om at militærjuntaens styrker tvang folk ut av bilene sine, arresterte noen og drepte mange. Minst 35 ble drept, fire av dem barn.
– Det er med dyp sorg vi i dag bekrefter at to ansatte i Redd Barnas stab var blant de drepte, sa barneorganisasjonen i en uttalelse tirsdag.
De Redd Barna-ansatte, som begge nylig var blitt fedre, var på vei hjem på ferie da angrepet fant sted. Organisasjonen forteller at kjøretøyet deres var blant flere som ble angrepet.
– Disse nyhetene er absolutt grufulle. Vi er rystet av voldsbruken mot sivile og våre ansatte, som er dypt engasjerte hjelpearbeidere og som har bidratt til å hjelpe millioner av barn i nød, sier Redd Barnas internasjonale direktør Inger Ashing.
Også Flyktninghjelpen har fordømt ugjerningen.
Politisk uro
Kaos og politisk uro har rådet i Myanmar siden kuppet. Mer enn 1300 mennesker har blitt drept av sikkerhetsstyrker som har slått knallhardt ned på demonstrasjoner, ifølge en lokal observatørgruppe.
Prodemokratiske opprørsgrupper har vokst fram over hele landet og gått i væpnede konflikter med juntaen. Sammenstøtene har igjen ført til gjengjeldelser, og voldsbruken har eskalert.
Etter massakren julaften tok USA igjen til orde for våpenboikott mot Myanmar. Torsdag rykket EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell ut med støtte.
– I lys av den eskalerende volden i Myanmar er det nødvendig med økt internasjonal forebyggende handling, inkludert en våpenembargo, sa Borrell.
Vestlige land har lenge begrenset våpensalget til landets militære, som også før militærkuppet ble anklaget for blodige overgrep mot rohingya-folket.
FN mener voldshandlingene er folkemord, og flere hundre tusen rohingyaer er drevet på flukt til nabolandet Bangladesh.
FNs hovedforsamling stemte i juni for å stanse våpeneksport til Myanmar, men tiltaket var kun symbolsk, da det ikke ble vedtatt i Sikkerhetsrådet. Kina og Russland, som begge har vetomakt i Sikkerhetsrådet, er sammen med India de fremste våpeneksportørene til Myanmar.
To års fengsel for oppvigleri
To nære medarbeidere til Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi ble torsdag dømt til to års fengsel for oppvigleri.
Det bestemte en domstol i Insein-fengselet i Yangon, opplyser rettskilder. Det skal være snakk om medlemmer i sentralkomiteen i Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD).
Andre medlemmer av NLD er dømt til langt strengere straffer de siste ukene. En tidligere leder for regjeringen i delstaten Kayin ble dømt til 75 års fengsel.
Det har vært omfattende protester og sammenstøt i Myanmar siden militærjuntaen kuppet makten og internerte Suu Kyi 1. februar i år. Militærjuntaen har siden styrt med jernhånd og undertrykt fredelige demonstranter og annen motstand.