Regjeringen har fremmet forslaget for parlamentet om oppheving, der det høyst sannsynlig vil bli vedtatt siden parlamentet er dominert av statsminister Abiy Ahmeds Prosperity Party.
Det var i november i fjor at regjeringen erklærte unntakstilstand over hele landet. Erklæringen om unntakstilstand kom etter at opprørsgrupper fra Tigray og Oromia hadde framgang på slagmarken. Tigray-styrkene hadde helgen før inntatt de to strategisk viktige byer i Amhara-regionen, og kom med en uttalelse om at de hadde som mål å innta hovedstaden.
Utviklingen ledet også til at USA, Norge og en rekke andre land trappet ned sitt diplomatiske nærvær og oppfordret egne innbyggere til å reise fra landet.
Beslutningen kommer i forkant av et forestående årsmøte i Den afrikanske union i hovedstaden Addis Abeba.
Det ser ut som statsministeren ønsker å gi et signal til det internasjonale samfunnet om at landet er på vei tilbake til en normaltilstand etter at regjeringsstyrker – med hjelp fra luftvåpen, særlig droner – har klart å presse Tigray-opprørerne ut av områdene utenfor egen region der de hadde kontroll, skriver BBCs korrespondent Kalkidan Yibeltal som mener beslutningen vitner om at regjeringen føler seg trygg.
Det kan også bety at økte muligheter for fredssamtaler, noe FN og USA har presset på for å få til, mener han.
Unntakstilstanden har gitt sikkerhetsstyrker og sivile vigilante-grupper vide fullmakter til å foreta kontroller av mennesker som kan mistenkes for å sympatisere med andre enn regjeringen. Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Committee to Protect Journalists har beskyldt regjeringen for å benytte unntakslovene til å bedrive etnisk motivert forfølgelse og masseinternering av tigrayere og til å arrestere kritiske journalister.