Burkina Faso, Mali, Sudan, Guinea og Tsjad. Alle fem er på det afrikanske kontinentet, alle har de opplevd militærkupp i løpet av de siste tolv månedene.
– For oss har demokratiet en egenverdi, det har «levert» lenge, og demokratier som «leverer» er trolig den beste styreform som finnes. I land med ferske demokratier, der lederne ikke makter å levere resultater til sine befolkninger, oppleves heller ikke demokrati som særlig verdifullt, sier Bøås.
Vest-Afrika-kjenneren mener at demokratiene Burkina Faso, Mali og Guinea har lite å vise til. De har slett ikke levert resultater i form av utvikling, redusert fattigdom og trygghet for sine innbyggere.
– Da oppnår de demokratisk valgte lederne jo heller ingen folkelig støtte. Vi så i Mali, i 2020 (det første kuppet av to, red.anm.), at den militære maktovertakelsen ble applaudert av innbyggerne. I hovedstaden Bamako hadde innbyggerne den største festen på 15-20 år da de såkalt demokratiske lederne ble erstattet av militære. Noe av det samme har vi sett i Guinea, og nå i Burkina Faso, sier han.
– Må bety noe mer enn valg
Bøås er overrasket over at norske politikere og politikere i andre vestlige land ofte omgir seg med overforenklede oppfatninger av demokrati.
– Skal man snakke om demokratisk tilbakegang, så må det jo først ha vært en demokratisk framgang, sier han.
Afrika-forskeren påpeker at demokrati må ha en egenverdi utover selve valgene.
– Det må innebære noe mer enn at velgere møter fram og avgir en stemme i en valgurne, sier han.
Mens militærkuppet i Burkina Faso ble feiret av mange i hovedstadens gater tirsdag, ble det møtt med unison fordømmelse internasjonalt. FNs generalsekretær António Guterres gir via en talsmann uttrykk for «dyp bekymring», og det samme gjør EUs utenrikssjef Josep Borrell og USA.
Den afrikanske unionens leder Moussa Faki Mahamat fordømmer kuppet på det sterkeste, og det samme gjør den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas.
Norge er også «bekymret», og statssekretær Henrik Thune (Ap) i UD oppfordrer partene til «å finne en fredelig løsning gjennom dialog og respekt for demokratiske prinsipper og godt styresett».
Startet med folkelige protester
Bøås snakket i helgen med forskerkolleger i Burkina.
– Kuppet startet ikke med de militæres handlinger, men med folkelige protester. Nylig har det store demonstrasjoner mot regjeringens inkompetanse, ikke minst regjeringenes manglende evne til å slå ned jihadist-opprøret som pågår i deler av landet. Kuppet på søndag kom i etterkant at av at nye protester var tillyst fredag og lørdag. Disse ble forbudt av presidenten, men ungdom tok fortsatt til gatene gjennom helgen, sier Bøås.
Ifølge forskerne i Burkina var det sammenstøt mellom demonstranter og politi - før deler av hæren tok makten på søndag.
– Dette minner om det samme som skjedde i forkant av kuppet i Mali, og kuppmakernes retorikk ligner også. Ungdommen protesterer mot regjeringer dominert av eldre, inkompetente ledere, og det er yngre militære ledere som overtar makten, sier han.
Nupi-forsker Bøås understreker at de mange ulike årsakene til politisk uro og militærkupp varierer fra land til land. Noen kupp møtes også med store folkelige protester, som i Sudan.
- Vi er bekymret for situasjonen i Burkina Faso etter rapporter om et mulig kuppforsøk, sa statssekretær Henrik Thune (Ap) i en uttalelse til NTB mandag. Her er han fotografert under et møte med afghanske representanter denne uka. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Dette er landene som har opplevd kupp og kuppforsøk
Her er nyhetsbyrået NTBs oppsummering av landsituasjonene:
Burkina Faso
Det var mandag enne uka at en gruppe opprørere i Burkina Fasos regjeringshær kunngjorde at de hadde tatt makten i landet, avsatt presidenten og regjeringen og oppløst nasjonalforsamlingen.
Hvor president Roch Marc Christian Kabore og regjeringsmedlemmene befinner seg, er uklart, men ifølge sikkerhetskilder holdes de i en militærforlegning i hovedstaden Ouagadougou, skriver NTB.
I et fengsel i den samme militærforlegningen sitter også general Gilbert Diendere, som soner en 20 år lang dom for et kuppforsøk i 2015. Om han har vært involvert i det siste kuppet, er uklart.
Sudan
I september forsøkte tilhengere av tidligere president Omar al-Bashir å styrte overgangsregjeringen i landet, og noen uker senere grep general Abdel Fattah al-Burhan og de militære i Sudan makten i et kupp.
Kuppet utløste omfattende demonstrasjoner som landets sikkerhetsstyrker har slått hardt ned på, skriver NTB.
Nærmere 80 mennesker er drept i sammenstøt i Khartoum og andre byer i Sudan siden kuppet. Verdenssamfunnet har fordømt både kuppet og maktbruken mot fredelige demonstranter, men generalene styrer videre.
Mens pro-militære protestaksjoner er har preget flere vestafrikanske byer, er situasjonen annerledes i Sudans hovedstad Khartoum. Disse ungdommene protesterer iltert mot kuppmakerne i landet 24. januar. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah / Reuters /NTB
Guinea
I Guinea ble president Alpha Condé styrtet i et militærkupp 5. september. Også der har mannen som ledet kuppet, siden utropt seg selv til midlertidig president.
Oberst Mamady Doumbouya og militærjuntaen lover kamp mot korrupsjon, ny grunnlov og frie valg, men det er uvisst når.
83 år gamle Condé ble i 2010 det vestafrikanske landets første demokratisk valgte president. Han ble gjenvalgt i 2015 og presset senere gjennom grunnlovsendringer som åpnet for at han kunne få en tredje presidentperiode. Høsten 2020 ble han gjenvalgt, men opposisjonen betegnet valget som en farse, og det kom til store demonstrasjoner der mange ble drept.
Både Den afrikanske union (AU) og den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas har suspendert Guinea etter kuppet, og Ecowas krever at det må holdes valg.
Tsjad
I Tsjad grep de militære makten i april i fjor etter at landets president Idriss Déby angivelig ble drept i kamp mot opprørere nord i landet. Akkurat hvordan dette skjedde, vet ingen.
– Han har akkurat trukket sitt siste sukk etter å ha forsvart den selvstendige nasjonen på slagmarken, sa generalen Azem Bermandoa Agouna.
En militærjunta ledet av Débys sønn Mahamat Idriss Déby Itno, som er firestjerners general, styrer nå landet.
Har kuppet i Mali inspirert kuppet i nabolandet Burkina Faso? Burkinske demonstranter i Ouagadougou viser fram bilder av Malis interimpresident oberst Aissimi Goita (til v.) og av oberstløytnant Paul-Henri Sandaogo Damiba, mannen som ledet kuppet. Foto: Olympia de Maismont / AFP / NTB
Mali
Mali har opplevd hele to militærkupp på halvannet år. I august 2020 grep en militærjunta under ledelse av den 38 år gamle obersten Assimi Goïta makten og styrtet president Ibrahim Boubacar Keita.
Etter sterke internasjonale reaksjoner utpekte kuppmakerne en sivil overgangsregjering. Goïta mislikte imidlertid overgangsregjeringens reformplaner og gjennomførte i mai et nytt kupp.
Keita døde i midten av januar, 76 år gammel, og Goïta kunngjorde nylig at det planlagte valget i februar er utsatt til 2026.
FNs generalsekretær António Guterres har nok en gang gitt uttrykk for «dyp bekymring», Ecowas har varslet sanksjoner, men Goïta og militærjuntaen har hyret leiesoldater fra russiske Wagner Group og styrer videre.
Kuppforsøk
Foruten fem vellykkede kupp har det også vært flere kuppforsøk i Afrika det siste året, oppsummerer NTB.
I Den sentralafrikanske republikk gjorde tidligere president François Bozize for ett år siden et mislykket forsøk på å gjenerobre makten i spissen for en opprørsallianse.
I Niger forsøkte en gruppe soldater å storme presidentpalasset i hovedstaden Niamey i mars i fjor, to dager før Mohamed Bazoum skulle tas i ed som ny president.
I juli i fjor ble Madagaskars president Andry Rajoelina og øverstkommanderende for landets sikkerhetsstyrker, general Richard Ravalomanana, utsatt for attentat. Begge slapp uskadd fra det myndighetene omtaler som et kuppforsøk.
Afrika: Over 200 kupp og kuppforsøk
Siden 1955 har Afrika opplevd over 200 kupp og kuppforsøk, viser en oversikt utarbeidet av de to amerikanske statsviterne Jonathan Powell og Clayton Thyne.
Dette er over dobbelt så mange som i Latin-Amerika, der det i samme periode var i underkant av 100 kuppforsøk. Det siste var i Haiti der president Jovenel Moïse ble drept i et attentat i juli i fjor. Dagens fungerende president Ariel Henry anklages for å ha stått bak.
Sju måneder tidligere fant det også sted et kuppforsøk i Haiti, men da var det 18 år siden det forrige kuppforsøket i Latin-Amerika. Det fant sted i 2002 da Venezuelas daværende president Hugo Chávez ble forsøkt styrtet.
Asia og Europa
Europa og Asia har også opplevd kupp og kuppforsøk det siste året.
1. februar i fjor grep Myanmars regjeringshær under ledelse av general Min Aung Hlaing makten. Kuppet utløste omfattende protester, som er møtt med rå maktbruk. Over 1.500 mennesker skal være drept, og tusenvis er fengslet, blant dem landets folkevalgte leder Aung San Suu Kyi. De internasjonale fordømmelsene har vært harde, men kuppmakerne viser ingen tegn til å gi etter.
Tre måneder senere anklaget Armenias statsminister Nikol Pasjinian forsvarssjefen, general Onik Gasparyan, for kuppforsøk. Det skjedde etter at forsvarsledelsen i en kunngjøring krevde regjeringens avgang.
I januar i år hevdet også Kasakhstans autoritære president Kassym-Jomart Tokajev å være utsatt for et kuppforsøk fra «væpnede militante», etter omfattende opptøyer i Almaty og andre byer der 225 mennesker ble drept. Regimets maktbruk ble fordømt, men Tokajev styrer videre.
