Før helgen takket to oljegiganter for seg, franske TotalEnergies og amerikanske Chevron. Dette til tross for at de har investert milliarder som operatører på det store Yadana-gassfeltet som ifølge Human Rights Watch har vært Myanmars største kilde til utenlandske investeringer.
Det franske energiselskapet Voltalia har også pakket sammen og forlatt landet som nå styres av generaler, og det samme har British American Tobacco gjort. De hadde over 100 000 ansatte i Myanmar før kuppet 1. februar i fjor.
Norske Telenor var også tidlig ute med å vende kuppmakerne ryggen og besluttet i fjor sommer å selge seg ut, selv om dette innebar milliardtap.
Juntaen satte ned foten
Telenors beslutning om å selge virksomheten til investeringsselskapet M1 Group, som kontrolleres av Libanons rikeste mann Najib Mikati, førte imidlertid til i protester fra flere hold.
Demokratiforkjempere viste til at det var tette bånd mellom M1 Group og militærjuntaen, men åpenbart ikke tette nok. Juntaen satte ned foten for salget, og først for få dager siden ble det meldt at avtalen var i boks.
Forutsetningen var at M1 Group inngikk partnerskap med Shwe Byain Phyu Group, ifølge Reuters. Telenors kommunikasjonsdirektør Gry Nordhus ønsket fredag ikke å kommentere opplysningene overfor E24.
Tidligere i måneden ble det også kjent at Telenor hadde inngått en avtale om å selge sin 51 prosent store eierandel i Wave Money, som er den største digitale betalingstjenesten i Myanmar og som langt på vei fungerer som Vipps i Norge. Kjøper er Myanmar-selskapet Yoma Strategic, men også dette avventer grønt lys fra sentralbanken og kuppgeneralene i landet.
Skrinlagt bilfabrikk
Den japanske bilprodusenten Toyota skulle etter planen ha åpnet fabrikk i Myanmar i fjor, men har lagt planene på is.
Mange klesprodusenter har tidligere hatt avtaler med fabrikker i Myanmar, men også flere av disse har nå vendt ryggen til landet. Blant dem er italienske Benetton som brøt alt samarbeid etter militærkuppet.
Den franske energigiganten Électricité de France (EDF) trakk seg i mars i fjor fra et stort vannkraftprosjekt i Shweli-elva, der de inngikk i et konsortium med japanske Marubeni og det lokale selskapet Ayeyar Hinthar. Nå er det uvisst om milliardprosjektet vil se dagens lys.
Den japanske bryggerigiganten Kirin har i flere måneder forsøkt å bryte sine bånd til hæren i Myanmar, som de opererer to bryggerier i samarbeid med. Samtalene brøt imidlertid sammen, og Kirin gikk i desember til voldgiftssak mot samarbeidspartnerne.
Carlsberg trappet ned
Andre utenlandske selskap velger å lukke øynene for de omfattende bruddene på menneskerettighetene i Myanmar og fortsetter som før, til tider i indirekte samarbeid med landets makthavere, generalene.
Japanske Suzuki stanset produksjonen ved to fabrikker og brøt samarbeidet med sin lokale partner etter militærkuppet, men gjenopptok kort tid etter virksomheten og produserer nå biler for det lokale markedet.
Den franske hotellkjeden Accor, som har åtte hoteller i Myanmar, har også gjort det klart at de fortsetter virksomheten i samarbeid med en lokal partner.
Danske Carlsberg, som har rundt 450 ansatte i Myanmar, opplyser å ha trappet ned produksjonen ved sine bryggerier i landet fordi etterspørselen har sunket. De har derimot ikke kunngjort noen beslutning om å avvikle virksomheten i landet.
Jotun, Yara og Oljefondet
Det har heller ikke Jotun, som åpnet fabrikk i Bago 90 kilometer nordøst for Yangon i 2017. Overfor Bistandsaktuelt har den norske malingsprodusenten, der Orkla er største eier, tidligere bekreftet at de betaler leie for tomta til myndighetene.
– Måtte 2022 bli et år fylt med kontinuerlig latter, gledelig moro og fargerike minner, skriver Jotun Myanmar i sin nyttårshilsen på Facebook.
Gjødselprodusenten Yara, der Staten er største eier, er også på plass i Myanmar. De leier lokaler i et moderne forretningsbygg i Yangon. Tomta er ifølge Bistandsaktuelt eid av de militære kuppmakerne. Heller ikke Yara har kunngjort at de pakker sammen etter kuppet.
Oljefondet har også investeringer som indirekte kan knyttes til Myanmar. Ved inngangen til 2021 hadde fonder 840 millioner kroner i aksjer og 555 millioner kroner i det indiske selskapet Adani Ports & Special Economic Zone, som bygger konteinerhavn i Yangon.
- Les også: Oljefondet har milliard-investering i havne-selskap som samhandler med militæret og Eier aksjer i selskap som leverer våpensystem
Også den tomta eies av de militære, og ifølge en rapport fra en australsk aktivistgruppe har Adani betalt rundt 470 millioner kroner i leie og avgifter til Myanmar Economic Corporation (MEC). Det selskapet kontrolleres ifølge en ekspertgruppe fra FN av landets generaler.
