Taliban erobret Kabul og tok over makten i Afghanistan 16. august. Siden har de sittet med makten i Afghanistan. Vestlige land har vært avventende til å opprette kontakt med det nye regimet, men den siste tiden har det vært diplomatisk kontakt.
Møtet i Norge skal vare i tre dager, på søndag, mandag og torsdag, skriver VG.
– Dette er ikke en legitimering eller anerkjennelse av Taliban. Men vi må snakke med de som i praksis styrer landet i dag. Vi kan ikke la den politiske situasjonen føre til en enda verre humanitær katastrofe, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding.
Norge inviterte
Utenriksdepartementet bekrefter at det er Norge som har invitert til møtene.
– Vi er ekstremt bekymret for den alvorlige situasjonen i Afghanistan. Det er en fullskala humanitær katastrofe for millioner av mennesker. For å hjelpe de sivile i Afghanistan må det internasjonale samfunnet så vel som afghanere fra ulike deler av samfunnet, ha dialog med Taliban. Vi vil være tydelige i våre forventninger til Taliban, særlig når det gjelder jenters skolegang og menneskerettigheter som kvinners deltakelse i samfunnet, sier Huitfeldt.
Norge fortsetter å ha dialog med Taliban for å fremme menneskerettigheter, kvinners deltakelse i samfunnslivet, og for å styrke humanitær og økonomisk innsats i Afghanistan til støtte for det afghanske folket.
– Humanitær bistand er helt nødvendig, men det er ikke nok. Vi må unngå at grunnleggende tjenester som helse og utdanning kollapser. Vi må støtte levebrødet til familier og lokalsamfunn. Det kan begrense antallet som trenger humanitær bistand, sier utenriksministeren.
Ambassadøren arbeidet i hemmelighet
Norges ambassadør til Afghanistan og to andre diplomater var mandag denne uken tilbake i Kabul for å ha samtaler med Taliban.
– Det er viktig at de reiser inn og vi får en dialog, sa Huitfeldt på et pressetreff med norske journalister i New York.
Ambassadør Ole A. Lindeman og hans diplomatkolleger var tilbake i landet på et to dager langt besøk for å snakke med Taliban tidligere denne uken. Ambassaden ble evakuert i forbindelse med maktovertakelsen i august.
Tema for de norske diplomatenes samtaler med Taliban var blant annet den humanitære situasjonen, respekt for menneskerettigheter og kvinners rett til deltakelse i samfunnet, sa Huitfeldt da.
VG skriver at ambassadøren i all hemmelighet arbeidet for å få Taliban til å godta forhandlinger i Norge.
Møter representanter fra USA
Taliban har også tidligere deltatt i hemmelige forhandlinger i Norge da nåværende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var utenriksminister i Stoltenberg-regjeringen. Også under Solberg-regjeringen ble det gjort forsøk på å få Taliban til Norge for å forhandle.
Da ble det gjort forsøk på å få til forhandlinger mellom Taliban og den daværende afghanske regjeringen i Oslo. To år senere brøt den vestligstøttede regjeringen i Kabul sammen da Taliban rykket fram på alle fronter og inntok Kabul.
VG skriver at den viktigste enkeltsaken i forhandlingene i Norge denne gang blir den store humanitære krisen i Afghanistan.
Det blir også møter mellom Taliban og aktivister, som flys inn både fra Afghanistan og land de har gått i eksil i.
I tillegg skal Taliban ifølge VG møte spesialrepresentanter for Afghanistan fra Norge, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, EU og USA.
- Viktig
Behovet for dialog med Taliban er enormt, mener Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken. Han tror gruppa kan være villig til å innfri enkelte vestlige krav.
Harpviken sier han tror gruppa er forhandlingsvillig, kanskje særlig når det gjelder å åpne videregående skoler for kvinner. Det på bakgrunn av den prekære humanitære og økonomiske situasjonen i landet, samt at Taliban trolig frykter at det skal oppstå en væpnet opposisjon i landet som potensielt kan få støtte utenfra.
– De andre kravene, som for eksempel en mer inkluderende regjering, tror jeg sitter veldig mye lengre inne for Taliban. De har ingen respekt for demokratiet som styreform, sier Harpviken.
Han tror det viktigste målet på kort sikt er å sørge for at det er mulig å nå fram med nødhjelp til landet.
– Det er ingenting som tyder på anerkjennelse av Taliban i overskuelig framtid, men det er mulig med en dialog om hva som er forventet av dem og gjøre det mulig å komme fram med bistand. Selv om de ikke anerkjennes, er jo realiteten at det er Taliban som sitter med ansvaret i Afghanistan, sier Harpviken.
Røde Kors positive
Røde Kors sier det er helt nødvendig å ha samtaler med Taliban om situasjonen i Afghanistan, men advarer mot å sette betingelser for humanitær hjelp.
– Afghanistan har fått nye makthavere, og det er disse vi må forholde oss til. Dialog med Taliban er en helt nødvendig erkjennelse, og ikke nødvendigvis en anerkjennelse av hvem som har tatt over makten i landet, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors i en pressemelding.
Han er klar på at Norge og andre land må finne politiske løsninger og inngå avtaler med Taliban for å unngå at de menneskelige lidelsene blir enda større.
– Det er den eneste måten å unngå stenging av sykehus og sikre at skoler kan holdes åpne, påpeker generalsekretæren.
Advarer norske og vestlige myndigheter
Apeland advarer samtidig norske og vestlige myndigheter mot å stille betingelser for nødhjelp til det afghanske folket gjennom vinteren.
– Humanitær bistand må gis uten politiske krav og være uavhengig av enighet om politiske eller menneskerettslige spørsmål. Slike krav vil bryte med prinsippene om nøytral, uavhengig og upartisk hjelp. Respekt for mangfold og menneskerettigheter er avgjørende og viktig, men det må ikke være en betingelser for å gi humanitær hjelp i den krisen som Afghanistan nå opplever, sier Apeland.
Før maktovertakelsen støttet Norge blant annet helsevesenet i Afghanistan gjennom Verdensbanken og andre kanaler. Da Taliban tok makten i Afghanistan i sommer, svarte Norge og andre vestlige land med å fryse bankkonti og pengeoverføringer til landet.
– Den støtten må gjenopptas. 24,4 millioner afghanere, over halvparten av landets befolkning, kommer til å trenge akutt mathjelp for å overleve denne vinteren. Mange må ta valget mellom å kjøpe fyringsved eller mat, barn sulter og mange dør Det er en krise som ikke kan løses uten penger fra vestlige land og dialog med Taliban, understreker Apeland.
I tillegg har USA, FN og EU sanksjoner mot enkeltpersoner i Taliban, som del av den vestlige terrorbekjempelsen.
– Største nødhjelpsappell noensinne
Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp sier til NTB at han forventer at Norge tar en ledende rolle for å forhindre en humanitær kollaps i landet.
– Det er svært positivt at Norge har tatt initiativ til et slikt besøk. Det viktigste resultatet av møtene må bli at folk i Afghanistan får livsnødvendig hjelp, sier Høybråten.
Den tidligere KrF-lederen forteller om krevende arbeidsforhold i landet, og at det er svært viktig at humanitære aktører får komme ut til alle de som trenger nødhjelp.
– FNs nødhjelpsappell for Afghanistan er den største for noe enkeltland noensinne. Vi er til stede i Afghanistan og jobber nå med å bidra til at sivile får mat, vann og beskyttelse, sier generalsekretæren til NTB.
Frp: – Naivt
Frps Christian Tybring-Gjedde anklager regjeringen for å hvitvaske Taliban gjennom å invitere dem til forhandlinger i Norge.
I en uttalelse til NTB beskriver han Taliban som en «islamistisk terrororganisasjon», som regjeringen ikke bør ta inn i varmen.
– Noen ganger overgår virkeligheten fantasien. Norges forhandlinger med Taliban er et slikt eksempel. Under ett år etter Taliban satte i gang med å gjeninnføre sitt terrorregime, ønsker regjeringen å forhandle med dem. Det hører ikke hjemme noe sted, sier Tybring-Gjedde.
Han mener det er naivt å gi bistand til Afghanistan og sier Taliban vil berike seg på dette.
– Regjeringen mener tydeligvis medisinen for det afghanske folk er å hvitvaske terrorregimet Taliban, og deretter øse ut penger for å «redde det afghanske folk». På den måten kan Taliban toe sine hender og fortsette å praktisere sin ekstreme form for islam som undertrykker kvinner og ødelegger landet for alle, sier Tybring-Gjedde.